Den kulturelle spaserstokken er en tilskuddsordning der bare kommuner kan søke, og der fylkeskommunen forvalter midlene og setter fristen. Målgruppen er innbyggere på 67 år og eldre, og pengene skal…
Kort forklart: Den kulturelle spaserstokken er en tilskuddsordning der bare kommuner kan søke, og der fylkeskommunen forvalter midlene og setter fristen. Målgruppen er innbyggere på 67 år og eldre, og pengene skal gå til profesjonell kunst- og kulturformidling innen alle sjangre. Programmet blir derfor til i to trinn: først søknaden i fylket, deretter den lokale fordelingen av tiltak, datoer og steder.
Kulturkontakten som skal fylle et program for de eldre i kommunen, står med to spørsmål samtidig. Hva skal settes opp, og hvor kommer midlene fra. I Den kulturelle spaserstokken henger de tettere sammen enn i vanlig kulturprogrammering, for ordningen bestemmer både hvem som kan søke, når det må gjøres, og hva pengene kan brukes til. Rekkefølgen er verdt å kjenne før du begynner å ringe utøvere.
Denne artikkelen handler om selve programarbeidet. Leter du etter et konkret tilbud i ordningen, står det på siden om Den Kulturelle Spaserstokken og i artikkelen om spaserstokk-konserten.
Den kulturelle spaserstokken er en nasjonal ordning der kommunene tilbyr profesjonelle kunst- og kulturopplevelser til eldre. Midlene forvaltes av fylkeskommunen, og målgruppen er innbyggere på 67 år og eldre. I Trøndelag fordeles potten mellom kommunene etter hvor mange innbyggere over 67 år de har.
Ett trekk ved ordningen former hele arbeidet ditt: kommunen er eneste mulige søker. Både Trøndelag og Finnmark fylkeskommune slår fast at bare kommunene kan søke om midlene. En institusjon, en frivillig forening eller en utøver søker altså ikke selv, men kan spille inn forslag til den i kommunen som eier søknaden.
| Ledd | Hva de gjør | Det som avgjøres her |
|---|---|---|
| Fylkeskommunen | Forvalter ordningen og fordeler midlene | Søknadsfrist, tildeling og rammene for hva midlene kan brukes til |
| Kommunen | Eneste som kan søke | Hvilke tiltak som settes opp, for hvem og hvor |
| Kulturkontakt, aktivitør eller leder på stedet | Melder behov og tar imot besøket | Dato, lokale og hvilket publikum tiltaket skal treffe |
| Utøveren | Leverer tiltaket | Format, varighet og hva som må stilles med av teknisk utstyr |
Hvem som eier søknaden internt i kommunen, varierer. Kulturkontoret, kulturhuset og frivilligsentralen har ulike roller, og hvem som sitter med programansvaret er beskrevet i artikkelen om hvordan kulturhus og kommuner booker artist.
Det finnes ingen felles nasjonal frist, og de dokumenterte eksemplene ligger langt fra hverandre. Trøndelag fylkeskommune krever søknad innen 1. februar for at kommunen skal motta midler samme år. I Finnmark er fristen 1. desember, med søknadsskjema som åpner 29. oktober, altså året før tiltakene skal gjennomføres.
For deg som setter program, følger det to ting av dette. Sjekk fristen i ditt eget fylke først, siden den kan ligge i året før konsertene. Og avklar tilgjengelighet og format med utøveren før søknaden sendes, ikke etter at tildelingen er klar. En søknad som allerede bygger på et konkret opplegg med dato, sted og publikumsgruppe, er enklere å gjennomføre slik den er beskrevet.
Så kommer den lokale runden. Når kommunen vet hva den har fått, fordeles tiltakene på stedene der publikum faktisk er, i bolig og institusjon. Det er der datoene settes, og det er der en henvendelse fra en utøver har noe å si.
Innholdssiden er romslig. Midlene skal gå til profesjonell kunst- og kulturformidling innen alle sjangre, tilpasset et eldre publikum. Ordningen er altså ikke forbeholdt musikk, og et program kan gjerne settes sammen av flere uttrykk gjennom året.
Begrensningene ligger på kostnadssiden, og de er verdt å lese før planleggingen starter. Fylkeskommunene lister opp hva ordningen ikke gir tilskudd til, og listene er ikke helt like.
| Utgiftspost | Trøndelag | Finnmark |
|---|---|---|
| Bevertning | Ikke tilskudd | Ikke tilskudd |
| Investeringer | Ikke tilskudd | Ikke tilskudd |
| Utstyr | Ikke tilskudd | Ikke tilskudd |
| Administrasjon | Ikke tilskudd | Ikke tilskudd |
| Planlegging | Ikke tilskudd | Ikke tilskudd |
| Kompetanseutvikling | Ikke tilskudd | Ikke tilskudd |
| Transport | Ikke nevnt i oversikten | Ikke tilskudd |
| Lønn til ansatte | Ikke nevnt i oversikten | Ikke tilskudd |
Les ditt eget fylkes oversikt, siden postene varierer. Fellesnevneren er likevel tydelig: midlene er ment å gå til selve formidlingen, ikke til rammen rundt.
Det gir et praktisk råd om format. Når utstyr og rigg ligger utenfor det ordningen dekker, blir det avgjørende hva tiltaket krever av lokalet. En duo stiller små krav til plass og rigg, mens et fullt band trenger scene, plass og strøm. Hva arrangøren normalt må stille med, står i guiden om teknisk rider.
Big Hand har to dokumenterte tilbud i ordningen. Det ene er en live duokonsert med Ottar «Big Hand» Johansen og Anders Sinnes. Det andre er fire ferdigproduserte TV-konserter i full HD, laget for seniorer i bolig og institusjon, som leveres som lenke til de ansvarlige i kommunen og vises på storskjerm uten rigging på stedet. Begge er beskrevet på spaserstokken-siden, og forestillingen «Sanger og Minner fra Landhandelen» er laget for nettopp dette publikummet. Skal tiltaket inn på et sykehjem, står den praktiske gjennomføringen i artikkelen om hvordan man booker konsert til sykehjem.
Har du en dato og et sted, tar vi resten derfra. Send det til ottar@bighand.no, ring 915 88 000 eller bruk bookingskjemaet, så får du et konkret opplegg du kan bygge programmet på.
Kilder:
Les mer: spaserstokk-konserten fra Big Hand · hvordan booke konsert til sykehjem · slik booker kulturhus og kommuner artist · teknisk rider